Alt lys svunnet hen de Dimmu Borgir

Glinsende månelys ovenfor driver
frostlagte stier viser vei
svarte sjeler farer henover natten
inn gjennom skodde heim
Alt har svartnet
alt lys er svunnet hen
lødig trer vi nå inn i riket
i minne om at våre spor blir fulgt
Omgitt av sorgens dis
skrider ferden frem
som en skare av likkledde skrømt
vandrer vi jervens hjem
Brisen fører oss over norske myrer
forbi hver en tåkegrend
med hatet i våre harme sinn
reiser vi for aldri å komme igjen